Blogger

Har visst blitt too c00I for school. Jeg blogger selv. sjekk ut http://www.idaarentztaraldsen.tumblr.Com 🙂 !
Leser enda her da.

Klemzz

PS Nepal er awsome og jeg fikk nettopp vite at Nik har kjøpt billett til India!! Jeg er glad og har det meget godt

Det begynte faktisk 17. mai, men tok en heelt annen vri

Ja, jeg fikk faktisk en veldig veldig fin 17. mai feiring. Jeg dro rundt med norska flagg, ble til og med spotta av en ukjent utveksler som kjenner Julie, fortalte alle som så litt rart på meg om tradisjonene våre, hadde bilder klar av både bunader og tog, spiste 7 (tror jeg) forskjellige iskremer, alle veldig veldig gode, med forskjellige gode venner, og hadde en helt herlig 17. mai, men på la manera mexicana! I Mexicansk stil !

Helt genial hvor stor den isen der var! (den var delt på tre da)

Så, etter en helt herlig ettermiddag, ringer min mor, fornærma (som hun ofte fort blir hvis jeg ikke gjør alt akkurat som hun vil). Klokka var halv 8, og jeg burde tydeligvis den kvelden vært hjemme før det ble mørkt… blir mørkt ca. klokka 7.

Vennene mine kjørte meg hjem, og jeg hadde en prat jeg burde hatt med mama for veeeeldig lenge siden. Det ble gråt, ærlighet og hele pakka. For å si det kort, har jeg til tross for at jeg digger familien, had a hard time, til tider. De er ekstreemt strenge, og spesielt nå som det er så kort tid igjen, er det frustrerende å måtte sitte hjemme, bare fordi foreldrene miner at du ikke bør dra ut. Uansett, praten enda med at min mor, sa at hvis jeg ikke var fornøyd, som var det viktigste for henne, var det ikke værre enn å snakk med afs om å bytte familie. Etter aaalt for mange dager med usikkerhet over dette spørsmålet (ja, det er mange ganger enklere å ikke skrive de tankene på en blogg) over lang tid, kom det som et sjokk at min mor sa det som ingenting. Jeg fikk først tanken inn» Herlighet, er det så lett å si «que me vaya», at jeg kan dra, etter 9 måneder i huset?

Jeg tenkte en del den kvelden, og for første gang, ble jeg helt sikker. Jeg ville bytte familie.

Jeg ble skremt av tanken, lettet over endelig være sikker på noe jeg hadde vært så usikker på alt for mange ganger, redd for at det til tross for at jeg var sikker, ikke kom til å skje, trist, fordi jeg er så utrolig glad i familien, og så utrolig mange andre følelser.

Jeg vet ikke hvor lange som leser bloggen min, hvor mange som har fått med seg dette, og hvor mange som ikke har peiling. Uansett, det skjedde. Det gikk sinnsykt fort, og tiden har gått så fort, og jeg har gjort så mye etterpå, at å skrive blogg, det har ikke falt meg inn…

Neste dag nevnte jeg for ei god venninne at jeg ville bytte, og hun sa hun skulle snakke med familien sin. Jeg skrev til mi coordinadora at jeg trengte å snakke med henne, hun sa jeg kunne komme til huset hennes, og på vei dit fikk jeg en melding fra venninna mi om at jeg var hjertelig velkommen i huset. Jeg snakkes med Kathy, min koordinator, som fort sa det var greit (når jeg nevnte det andre ganger overbeviste hun meg om å bli), og det ble faktisk hun som begynte å gråte.

Greia er at det er komplisert, fordi familien min er gode venner med mange i organisasjonen, og Kathy var redd de kom til å bli sur og fornærma. Vi holdt derfor historien til at hun egentlig ikke var så enig, for å liksom skåne henne for årelange problemer.

Samme kveld når jeg dro hjem, snakka jeg med mis papas. De tok det veldig rolig, og kort fortalt sa de «Det er greit, vi fordtår du trenger mer frihet, men vi kan ikke gi deg det, fordi iv er sånn. Du er enda en del av familien, det vil du alltid være, hvis du ikke liker den nye familien, kan du komme tilbake hit. Vi håper du kommer å besøker deg, vi kommer til å savne deg, og vi er veldig glad i deg». At en familie sier det til deg når du sier du vil bytte, er ganske sinnsykt. Men det gjorde det hele veldig mye enklere for alle tror jeg.

Så, samme lørdag, for altså litt under to uker siden, flytta jeg inn i min nye familie.

Nye bestemor (veninna til den gamle), og Javo, som så godt som er min nye homofile bror. Altså, han bor her ikke, men er her så mye, at han teller med som en del av familien. Det ble kos velkomst med hjemmelaget sushi, og forsøk på å dra ut sammen med søss om kvelden. Kvelden gikk ikke helt som planlagt, da vi endte opp på to forskjellige nattklubber (søss prøvde å komme inn med iden til søstra, men funker ikke når vakten kjenner søstra..) og etter det, har vi gjort så sinnsykt mye at jeg ikke har kontroll på noe av det.Håper jeg lærer det før jeg kommer hjem! Ble sinnsykt godt iallefall =D

For å fortelle om familien, vel, så er alt HELT det motsatte av den andre familien. Materialt sett, er huset ikke en gang 1/4 av det andre, ikke å drømme om et basseng, er så lite skapplass at det meste av klærne mine er i vaskerommet, som du må dra ut av huset for å komme inn i og en seng for tre søstre, så jeg sover nå hver natt, de fuerzas, i hamaca. Ganske anderledes enn et rom som er større enn stua/spisestua her, pluss eget walk-in-closet og bad. Badebasseng, aircondition i nesten alle rom, og to hushjelper for å vaske, lage mat osv.

Så spør sikkert mange seg, hvorfor faen bytta hun??

Vel, for meg er det ikke vanskelig å svare. Familien er full av kjærlighet, som de ikke er redd for å vise, her bor vi virklig SAMMEN, ikke bare under samme tak, alle hjelper alle, og alle stoler på alle. Det er confiansa, eeee, faen, hvordan er det på norsk da, trust, sier man på engelsk iallefall. De er humor, det er støtte, og det er energi. Også er det ei søster som er en av mine beste venner, og den andre viktigste vennen min bor 3 min gående fra huset! De er åpne, og rolige, ikke trangsynte og strenge.

Så spør kanskje andre seg om, hvorfor søren bytta hun ikke før??

Jo, det er trist at jeg ikke har mer tid med denne familien. Og det er trist at til tross for mine forsøk, det ser ut som om jeg må dra tilbake med alle de andre 30 juni. Det er til DF, også videre til norge 2. juli. Har også nå fått vite at det er med en koffert med maks 24 kilo. Herregud, det tror jeg ikke er mulig! 😛

En av de tingene jsom ellers har vært veldig sentralt de siste ukene, er at det har vært den siste tiden på skolen min, som jeg er blitt fryktelig glad i! Vi hadde avslutning med aktivitetene, med utdeling av priser, der jeg var så heldig både å kunne være med å synge, og motta to priser! Den ene visste jeg om på forhånd, for godt bidrag i musikk, men den andre kom som en stor overaskelse, og gjorde meg litt sentimental. Den var en av de generelle for de forskjellige verdiene skolen mener er viktig å ha, min var «Solidaritet». Utrolig koselig å motta noe slikt!!

Før på dagen hadde humøret mitt gått i alle mulige retninger. Virkelig, det er sinnsykt, man skulle trodd Andres var på besøk.. (det man sier når du har mensen her:P haha, har blitt en del forvirret av det!). Jeg endte opp fornærma på ei venninna, som stakkars, bare tulla, gråtende, i bilen til en kompis på skolen, men musikken så høyt på at alle som enda var på skolen fikk det med seg, latter og en ubeskrivelig glede, osv.

Men som sagt endte det hele veldig fint! Mine nye foreldre, som jeg kaller tante og onkel(det funker virkelig ikke å bytte) og bestemor var stolte med og vi dro alle sliten hjem, etter en laang dag. Det tar på å ikke være hjemme, og med så mange humørsvingninger. Oi, og ja, det mest komiske fikk jeg greie på om kvelden.

Skal fortelle det, rett og slett fordi det er aaalt for komisk for ikke  å fortelle.

Her i Mexici, vel, blir jeg mer lagt merke til en i Norge. En veldig pen gutt som går på universitet på skolen min, hadde i lange tider spurt meg om å gå ut. Vi møtte hverandre et par ganger på disko, men dro aldri ut vi to, rett og slett fordi jeg hver gang han spurte allerede hadde lagt planer. Det var virkelig ikke for å la han vente lenge, rett og slett fordi jeg ikke kunne. Den uka prata vi sammen lengre enn normalt på skolen, og han sa at han var sikker på at jeg egentlig aldri kom til å dra ut med han. Jeg insisterte på det motsatte, og det ble til at vi avtalte å dra ut fredag. Ingen flere detaljer ble avtalt, og siden han ikke hadde mere å gjøre på skolen, så vi hverandre ikke mer. Torsdag kveld tenkte jeg at, jaja, han hadde kanskje et poeng når han sa jeg aldri sendte noe til han, så i buena onda, skrev jeg en melding til han. Han svarte ikke… stussa litt på det, men tenkte ikke mye mer over det. Når jeg neste kveld enda ikke hadde hørt noe, stussa jeg litt mer over det. Til slutt gikk jeg inn på face, og sjekka profilen hans, som jeg tydeligvis ikke har sjekka før. Der står han nemlig in a relationship, og i en av de mange wallpostene fra kjæresten sto det «gratulerer med 1 år og 7 måneder sammen».

Jeg kunne virkelig ikke gjøre annet enn å le. Det er så sinnsykt at de får seg til å gjøre noe som det der.

Altså, hva tenker du på, når du har kjæreste, også helt åpent spør ei anna jente om å dra ut? Og det var jo snakk om så mange ganger, og ganger han ringte meg midt på natta, ganske sikkert i fylla, men likevel. Jeg må bare le.

Vet ikke hva det gikk av gutten, men stakkars kjæreste. Endte opp med å skrive en melding til han på face, der jeg kort sagt skrev hvor tragisk det var, og hvor synd jeg syntes på kjæresten. Jeg tenkte i en stund på å nevne det for kjæresten, men tenker det er bedre å ikke blande seg så mye inn 😛 Han svarte selvsagt ikke på meldinga, og siden det ikke er mere skole, tviler jeg på at jeg kommer til å møte på han.

Ja, og det værste er at jeg er fullt klar over at dette ikke er den enste gutten her som er sånn.

Ellers har jeg gjort masse masse masse, nytt dagene fullt ut, og lært enda mer om den andre siden av Merida. Eller, den andre siden av den ene siden i Merida, om dere skjønner?

Til tross for at jeg ikke klarer tanken på at jeg skal forlate Mexico blir det godt å se dere igjen,

sorry for at jeg aldri skrive, og for at jeg nå som jeg skriver skriver så sinnnnsykt langt, men sånn ble det 😛

Snakkeeeeees

17. Mai!

Ble nettopp veldig veldig sentimental, og hadde stort behov for å dele det. Lagde først verdens lengste status med utrolig mange tagger og prøvde å legge det ut på face, men det funka ikke. Lærte noe nytt idag: Maks 420 bokstaver og 6 tagger, eller noe i den duren 😛 Uansett, alternativet ble da å lage mange statuser etter hverandre 😛 Gud, snakk om behov for å publisere livet sitt x)

Uansett, det blir utrolig rart å ikke være i norge i morgen. Jeg sitter å tenker på alle vennene mine som nå sikker er ute på farten, på familien min som er på sørlandet og den andre delen av familien som enda er i Trondheim. Har alltid vært i Norge på dens fineste dag, og det eneste jeg har kunnet komme på for å feire dagen i morgen er å spise is. Jeg har sagt i fra til en god del venner, og har tenkt å dra de med til alle de forskjellige iskrem-stedene i byen, hele ettermiddagen. På en eller annen måte skal jeg iallefall feire norge!!

Håper alle koser seg masse, spiser is, synger, er glade, orker å ha på bunaden hele dagen, og at det blir SOL!

Legger med bilde av hvordan facebook-profilen min nå ser ut, og et par bilder fra 17. mai de siste årene 🙂

Hehe, husker jeg brukte dette på forsiden av katastrofe, og fikk utrolig mange kommentarer om det var bevisst at George (som da har gener fra andre steder enn norge) var i midten. Men måtte skuffe med å si at jeg bare syntes det var et koselig bildet som viste 17. mai ånden 🙂

Kommer til å savne bunaden min 🙂 Men glad for at noen skal bruke den 🙂

Har tenkt å spise MYE is for norge i morgen, og dokumenterer nok litt om det etterpå! =D

KOS DERE MASSE ALLE SAMMEN!

Det skal jeg 🙂 Selv om det blir på en helt annen måte

Masse masse som skjer

UNNSKYLD for at jeg ikke har skrevet noe paa saa lang tid!!
For aa vaere aerlig hadde jeg egentlig en plan om aa bare legge fra meg bloggen naa, men naar jeg gikk inn idag og saa at folk faktisk, imponerende nok, gaar inn, fant jeg ut at jeg faar skrive litt. Jeg tror jeg skal begynne med idag, og «Jobbe» meg bakover, helle enn den andre veien, fordi det aerlig talt har skjedd sinnsykt mye..

Idag dro jeg ikke paa skolen. Vi har forskningsuke paa skolen, det er ikke ombligatorisk, utenom det hadde vi bare to timer idag, hvorav en er engelsk, som jeg ikke har (selv om jeg burde det naa som jeg har glemt saann omtrent ALT:S) saa jeg fant ut at det ikke var noen vits aa dra. De gav meg ogsaa muligheten til aa dra paa nattklubben tequila i gaar, der jeg folte at seriost hele Merida befant seg. Har aldri sett en nattklubb saa full for! Og jeg har sett dem ganske tettpakka…

Vel, kvelden i gaar ble sinnsykt morsom. Motte paa utrolig mange kjente, fikk ol, vodka, tequila og gud vet hva mer solt ut over meg, og dansa som aldri for. Tok masse bilder (noen er paa face) og kom hjem litt etter tida (klokka 2:/ ) fordi politiet stoppa for aa sjekka om sjoforen drakk (som han fakisk ikke gjorde). Saa slapp av alle sammen, jeg blir kjort trygt hjem igjen 😛

Idag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse. Noe som er veldig rart naar jeg egentlig ikke har gjort noe idag. Unsett, spiste almuerzo alene med bestemora mi idag. Hun bor naa fast i huset, og selv om aldri noen har forklart meg direkte hele historien, vet jeg at det er soskenkrangel mellom min far, og broren. Noe med huset til abuelita, ovs. osv. Uansett, abuelita begynte aa fortelle meg om alt sammen idag. Om hvor lyst hun egentlig hadde til aa bo i sitt eget hus, men at hun naa ikke kunne det, fordi hun ikke var i stand til aa bo alene uten at noen passer paa henne. Om krangelen mellom sonnene, og hvor fornaerma hun blir, fordi de egentlig glemmer at det er henne det er snakk om.

Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg innsaa at jeg virkelig ikke hadde noen trostende ord, utenom aa si at de begge var veldig glad i henne. Hun begynte til og med aa graate! Jeg tror aldri jeg har folt meg saa makteslos. Det var liksom ingenting jeg kunne gjore. Jeg gav henne en klem, kyssa henne paa kinnet, og saa jeg var glad i henne, men det var liksom ikke noe mer aa gjore.. Det saa heldigvis ut som om det hjalp litt 🙂

De to ukene for det, har jeg faktisk jobba litt med skole! Hadde en god del eksamener, derav en besto i aa skrive dagbok i en uke. Det var interessant… Kunne limt det inn, men er aaaalt for aerlig, overdramatisk, for ikke aa snakke om at alt er skrevet paa spansk 😛

Det storste jeg har gjort siden jeg skrev sist var vel ruta maya. Den store turen med AFS. Jeg hoppa over de forste to dagene, fordi det ble litt slosing av penger aa kjope flybillett til DF bare for aa besoke to steder, og ikke to veldig interessante steder. I tillegg var det bursdagen til Romain helga vi hadde dratt, og vi foretrakk begge og bli her og feire den ordentlig.

Tror aldri jeg har hatt saa panikk over en bursdagsgave for… folte liksom det virkelig maatte bli noe bra noe, naar jeg er saa glad i han, og det mest sannsyknlig blir den eneste gaven jeg faar gitt han saann paa dagen. Tilslutt ble det til at jeg dekorerte en skoeske med colage (skrives det saann? :S) og type, stikkord for aaret her. (vennskap, opplevelser, kultur osv..) ogsaa bilder som passa til. Inni dekorerte jeg ogsaa, saa laga jeg et album (HELT fra bunnen av), satt inn noen oppskrifter paa matretter fra yucatan og skrev ting til bildene. Saa kjopte jeg noen andre smaating som har noe med aaret, vaart vennskap eller yucatan aa gjore, og laga en cd. Saa ut som om han ble glad =D Haha, har aldri folt meg saa stolt over en gave for 😛 Og maa si jeg ikke skjonner at jeg ikke har laga saann for noen for…

Den helga ble super, men poolparty fredagen, og nattklubb lordag kveld. Mandag holdt vi oss hjemme, og gjorde i stand kofferten for 9 dagers reise.

Naar det kommer til reisen er det utrolig vanskelig aa si finne ord.

Masse flotte steder, noen som jeg kjente fra for, andre helt nye. Utrolig mange fine ruiner, strender og andre ting. Har lagt ut masse bilder for de som vil se 🙂

Saa var det utrolig mye tull, ekstremt mange uforsaaelige spraak, mange utrolig kule folk, og aaalt for mange alt for teite og mest av alt: buss. Har aldri for vaert innstengt paa en buss saa mange timer, var til tider goy, men mye av tiden kjedelig.

Ble veldig mye drama, da vi dro paa en nattklubb, ei norsk ei drakk seg sanselos, saann at hun enda var full i bussen dagen etter klokka 1. Vi hadde skrevet under paa aa ikke drikke, men naar vi dro ut uten lederne som brydde seg noe om det, var baade frivillige og studenter glade for en kald ol. For noen var altsaa det ikke nok. Vi dro tidlig hjem alle sammen, og jeg var rimelig pinlig berort over aa vaere norsk.

Noen tyske jenter sa ifra til lederne at det var ei full norsk jente bak i bussen, og dramaet var igang. De som hadde dratt paa nattklubben (ja, jeg var en av dem) maatte dra ut, ogsaa sjekka de alle om de kunne finne spor av alkohol naar vi pusta. Det ble til at den norsk jenta, som allerede hadde problemer, ble sendt tilbake til norge.

For min del var det kjipeste at vi dagen etter naar vi var i San Cristobal de las casas (hvor jeg hadde venner fra sist gang vi dro) ikke fikk dra ut. Hadde kjempelyst til aa dra ut aa danse salse med Temo igjen, saann at jeg enda en gang kunne innbille meg at jeg er flink i det 😛

Det ble knyttet nye vennskap, funnet masse nye interne vitser, og alt i alt en super opplevelse.

Tror jeg egentlig hadde forventa meg litt mer av reisen, men det er vel problemet naar alle skryter i ekte mexicansk aand, om hvor fantastisk den kommer til aa bli, da blir forventningene lagt aalt for hoyt.

Ellers var det FANTASTISK aa se Julie igjen for litt over en uke siden. Hun var ute paa sin store tur hun ogsaa, og kom innom Merida en ettermiddag. Masse masse drama av mangel paa nummer, mistet mobil, mobil som ikke funka, osv. Stakkars vennene mine paa skolen som hele dagen maatte taale ei overstressa Ida, veldig bekymra for ikke faa sett igjen Juliesin. Unasett, det ordna seg til slutt, og vi var sammen i el centro 2 timer. Intenst, fantisktisk, og alt for kort. For aa herme etter saann som Julie skrev paa sin blogg: Du er god 🙂 (det var det, sant? :P)

Ellers kan jeg ikke komme paa noe mer…
Faar panikk hver gang jeg tenker paa hvor lite tid det er igjen, selv om jeg gleder meg veldig til aa se dere alle igjen.

Lob uuu

Lengre og lengre mellom hvert innlegg… huff… unnskyld

Men paa en maate er det jo positivt ogsaa, er det ikke? Er jo fordi jeg bruker tiden andre steder enn paa datan

Saa, hva har jeg gjort..det er liksom ikke noe spesielt, bare masse saann smaa ekskursjoner, som det alltid er mulighet for aa dra paa her i Yucatan. Innlegget hadde blitt mye finere om jeg hadde skrevet det fra min data, og lagt med masse fine bilder, men den har blitt saa treig, og vil la meg gjore saa lite, at jeg ikke orka det akkurat naa. Haaper virkelig pcen overlever til jeg drar tilbake.

Helga for forige helg dro jeg den ene dagen til en hacienda med ei tante. For de som er litt interessert i historie og saann, er hacienda et hus som ble eid av «eieren» av un pueblo (landsby) som styrte omtrent alt som skjedde. Det var spanske rike folk, som behandlet maya-folket mer eller mindre som slaver. I omtrent 50 aar ble en plante omgjort til rikdommen til Yucatan, det var for plastikken ble oppfunnet, og traadene de kunne lage av denne planten ble eksportert til alle deler av verden. Dette gjorde at alle puebloene til tross for mye fattigdom fikk et gigantisk hus i europeisk stil, for at eierne skulle ha et sted aa bo naar de kom dit. De bodde jo selvsagt i byen til vanlig… huff, det hele er litt trist, men det var utrolig interessant aa se alt sammen. De fleste haciendaene er nemlig naa ganske falleferdige, denne her er derimot godt ivaretatt, og driver enda med den gamle produksjonen av tau.

Paa slutten tok de oss med til en gammel arbeider, som naa ble betalt bare for de daglige forklaringene til turistene som kommer, og saa straalende fornoyd ut med det. Han snakket nesten ikke spansk, men med litt oversetting fikk vi hverandre forstaatt. Han holdte naa paa aa laere spansk, og kunne si takk paa veldig mange flere spraak enn meg. Han saa det paa norsk!!! Jeg tuller ikke, er ganske sikker paa at han ikke visste at det var norsk, men jeg horte helt klart og tydelig «takk».

Jeg dro samme helg til noen utrolig kule grotter, der jeg maatte ned og krype for aa komme meg gjennom de trangeste stedene, siiiinnsykt stilig, og med en gigantisk underjordisk cenote (vann) paa slutten.

Saa ble det siste skoleuke, og de siste provene unnagjort, jeg tror jeg sto i alle fag, og ble en av bare 8 som sto i et av fagene, det var litt komisk 😛 Naa er jeg altsaa slik som dere i norge inne i paaskeferien, og har hittil dratt til enda en cenote, og en pueblo der jeg spiste veeeerdens beste «relleno negro». Vet ikke om det er typisk bare i yucatan, eller hele mexico, innnbiller meg yucatan. Det er laget av chile, som de saa godt som brenner, og lager en saus av det, saa putter de oppi kylling, og andre ting, ogsaa spises det med tortillas. Ahh, virkelig herlig.

Var ogsaa utrolig hyggelig aa dra ut i gaar med gamle kjente fra Chiapas, som kom paa besok til Merida. Herlig aa snakke litt norsk igjen, men Katrine. Idag vet jeg ikke helt hva jeg skal, men tror jeg skal dra og spille bowling 😛 Saa haaper jeg aa komme meg til stranda, saa jeg faar solt meg litt, og forhaapentligvis erfart hvordan det er naar hele Merida sitt nattliv flytter seg til stranda…

Haaper allt der hjemme faar en fin norks paaske, med sno, fjell, appelsin, kvikklunch, melkesjokolade, krim, skiturer, paaskeegg og alt det andre som horer til!

Cuidense muuucho

Riviera maya og litt mer

Uff, er virkelig kjipt å føle at man ligger «etter» med blogging..

Denne uka har hittil vært veldig fin, men ikke så veldig innholdsrik. Jeg har gjort lekser (for ja, det krever det av noen av oss..) vært på treninger, dratt på stranda for å feire bursdagen til en kompis, innså etter en stund at jeg var alene med ca. 15 gutter, og dratt å hørt på symfoniorkesteret i byen. Det var veldig bra, men kan ikke måle seg med trondheim sitt nei ^^

Det som er mer interesant er det jeg gjorde forige uke! Da dro jeg med ei dama jeg fra før av ikke kjente for å hjelpe henne å prate med den norske vertsfamilien til sønnen hennes. Hun snakker ikke mye engelsk, så når jeg fikk vite av koordinatoren min om alt dette, og at hun vurderte å ta med seg en tolk, nevnte jeg at jeg kunne jo dra 😛 Og grunnen til at jeg hadde så lyst til å dra var at det var ikke hvor som helst hun skulle ta i mot familien, det var på playa del carmen.

Så mandag kveld forige uke henta tia Kathy, koordinatoren min, meg for å kjøre meg til huset til min nye tia. Tia Marlen er ei helt utroolig artig dame. Fikk utrolig godt inntykk av henne fra starten av, og hadde det kjempeartig med henne hele turen.

Planen var egentlig å dra tidlig neste morgen, altså tirsdag, men hun jobber for guvernøren, og måtte dra i et møte på formiddagen, så vi kom oss først av gårde på ettermiddagen tirsdag. Droppa likevel skolen når jeg først hadde fått fri 😛 Når klokka ble fire kom vi oss endelig av gårde i en minibuss med egen sjåfør.

Vi kom fram til playa del Carme ca. 4 timer senere, og stelte oss for å dra ut i «quinta». Det ble en ganske rolig kveld, men også veldig gøy. Jeg fikk mitt første blikk av stranda, blitt tvunget oss på scenen i en bar, og avkreftet aalt for mange ganger at jeg ikke er en gringa, mao amerikaner.

Klokka 4:15 neste morgen sto vi opp. Greia med denne familien var nemlig at de kom med et cruiceship til Cosumel, en stor øy utenfor playa, den kom klokka 6, og da måtte vi stå klar.. dagen ble lang med også fin. Vi dro til Tulum, en strand ca. en halv time fra playa del carmen, der det er noen fine ruiner, og noen veldig fine strender. De måtte være tilbake til båten sin klokka halv4, og kort fortalt, pga. mye trafikk, forvirring med tidssoner, overfylte båter, personer som roter seg bort i ruiner, at alt går like sein som alltid i Mexico, og flypapirer som tar lang tid å fylle, ble det mye drama den ettermiddagen. De kom seg om bord i båten, men det var på næære nippet.

Når alt var ferdig var jeg helt utslitt mentalt. Er slitsomt å bli snakka til hele tiden, få all klaginga, føle seg skyldig, selv om man egentlig ikke har noe ansvar utenom å oversette. Men belønning til meg selv var da spa! =D Ikke bli sur mamma, det kosta 250 kroner for en time, det er vel ikke så ille? Jeg synes iallefall det var heelt verdt det. Selv om jeg enda en gang fikk hele regla om gud, katolikken, osv..

Neste dag var egentlig planen at tia skulle ta meg med for å se delfiner i Cancun, men neeeida, da kom det selvsagt en telefon til. Så da måtte vi være tilbake til byen klokka 5. Det ble derfor den dagen ikke tid til mere enn en rolig frokost, kjøring til Cancun, kjapp beundring av de sinnsykte strendene, og et tonn med innkjøp til alle tias venner, som ville utnytte at hun var på taxfreen.

Så dro vi hjem, og til tross for at jeg ikke så mye, ikke fikk mye tid til å nyte noe som helst, var jeg veeldig fornøyd. Og jeg er utrolig glad jeg har blitt kjent med tia Marlen, som bare er helt herlig!

Ellers skal jeg forhåpentligvis på en konsert i el centro idag, og etterpå på nattklubb for å feire bursdagen til en annen kompis. I morgen kveld er jeg likevel litt usikker på hvordan det skal gå, da skal jeg nemlig synge på en bar! : o Gleder meg egentlig veldig, selv om jeg gruer meg noe helt sinnsykt. Men det blir sikkert bra =)

Cuidenseee

Karneval i Merida

Når jeg kom tilbake fra Chiapas var det som sagt karneval i Merida. Det hadde jeg jo ikke tenkt å gå glipp av, så kvelden samme dag som jeg kom hjem, og siste kvelden av karnevalet dro jeg ut, til tross for mangel på søvn og dårlig vær. Vi kom for sent for å se togene, som blandt annet besto at transvesitter i ipil, den tradisjonelle drakten i Yucatan. Jeg så til tross en del av dem, men fikk ikke tatt noe bilder, sorry.

Det ble en gøy kveld med konserter fra «Furia Latina», lokalt, egentlig ganske kult band, imitasjon av Michael Jackson, og en utrolig bra avslutning med konsert med Los Claxons. Har hørt navnet til den gruppa aalt for mange ganger, uten å ha hørt dem, og ble utrolig positivt overaska. Skal ikke se bort ifra at de snart er en del av samlingen på ipoden min ^^

Neste dag var det tilbake til karnevalet for avrundingen som besto at gigantiske tog. Jeg var så flink at jeg glemte kameraet, men håper andre snart får lagt ut bilder, så jeg får vist dere! Jeg dro sammen med søss og gjengen, og var en stund en del av toget, der vi kasta ut godteri og ting dekorert med logoen til ølmerket «Corona», før vi etter en stund trakk oss tilbake til en balkong og så på toget.

Jeg presterte også å glemme solkrem, så når vi kom oss så langt som til balkongen var jeg helt utslått. Hadde jo nesten ikke sovet siste uka, pga. chiapas, og med myye sol, dansing og roping, følte jeg meg helt ferdig. Jeg satt en stund på verandaen, før jeg ble sendt inn i skyggen av søss. Der ble jeg liggende og småsove i en stund, før vi begynte den lange turen tilbake til bilen. Herlighet, det har aldri føltes så tungt å gå 45 min før. Siden vi hadde følgt meg toget så langt var vi et godt stykke unna bilen, og da hadde vi ikke andre alternativer enn å gå tilbake.

Når vi endelig var hjemme tror jeg jeg hadde fått feber, la meg for å sove klokka 5, og sov til neste morgen da jeg måtte på skolen. Siden jeg hadde tatt meg fri to dager uka før, og skulle ta fri tre dager mer neste uke, måtte jeg nesten være der.. Jeg kom meg gjennom dagen, til tross for en teit ny gym-lærer som tydeligvis ikke syntes feber dagen før var nok for å ta det meg ro i gymmen. Det endte meg at jeg forlot timen, og satte meg på kontoret til trinnlederen x)

Chiapasss

Ja, da gikk det to uker til da!

Men nå har det i det minste skjedd litt!

Forige mandag starta jeg på med skole igjen. Det varte derimot ikke lenge, da jeg dro til Chiapas onsdag kveld. Etter 13 lange timer i buss på svingete veier kom vi endelig fram til San Cristobal de las Casas torsdag morgen. Grunnen for reisen var at alle studenter midt i utvekslingsåret sitt skal dra på en camp for å snakke om året osv. Det skjer vanligvis bare med lokallaget, men siden vi bare er 5 personer, fant de ut at det ble bedre om de sendte oss til Chiapas, noe som var helt greit for meg.

Etter å vente en time på at en av de frivillige endelig møtte opp, gikk vi gjennom halve byen for å komme fram til et sted vi kunne legge fra oss bagasjen. Så spiste vi frokost og dro litt rundt i byen. Vi var blitt tildelt vertsfamilier for den første natta, og menst en etter en ble hentet satt jeg igjen og ventet. Vertsbroren min satt nemlig fast i en annen by for å hente studenter der. Dert var derimot helt verdt  det å vente, for når han dukka opp var det med de andre studentene, deribland katrine fra Norge! Gjett om jeg ble emosjonell av å snakk norsk face-to-face med noen! Herlighet, føltes helt sinnsykt rart… kan også legge til at vi ved andre anledninger de neste dagene snakket på spansk, til og med når vi var alene x)

Om kvelden fikk vi endelig samla oss alle studentene. Vi dro til en bar og prata og kosa oss til klokka ble 12, og afs-lederen fant ut vi måtte dra hjem. En av tingene som er spesielt med afs i Chiapas er vel at alle er så sinnsykt ung. Den eldste er 23 år, og resten 18-20 år! Så vertsbroren min spurte meg og søstra mi (fra Belgia) om vi egentlig hadde lyst til å dra hjem. Det hadde vi selvsagt ikke. Så da ble det tacos med tre afs-gutter, etterfulgt av å danse salsa. Og herregud, jeg har aaaldri hatt det så gøy mens jeg har danset før!! De var så flinke, at de liksom fikk meg til å bli flink 😛 Åh, tror aldri de kommer til å bli det samme å danse igjen

Herregud, det var godt å snakke norsk igjen Katrine!

Tidlig neste morgen dro vi til et sted som heter El chiflon. Det er et type hytte/hotell-område bygget pga. noen helt fantastiske fosser, og «blått vann». Her ble vi to dager, der dagene fra tidlig av ble fyllt med afs-relaterte oppgaver, for å gå over til dansing og bål om kveldene. Vi fikk selvsagt også tid til å dra opp alle trappene for å komme til den øverste delen av fossen. Noe jeg fysisk sett nesten ikke følte meg kapabel til 😛 Det var iallefall veldig morsomt alt sammen!

Tidlig om morgenen søndag reiste vi tilbake til San Cris, der vi utnyttet tiden for å være turister, og sørge for at de nye bekjentskapene kom til å vare lengre. Facebook ftw! Så kom kvelden og det ble selvsagt ikke en rolig avskjed 😛 Vi hadde latt bagasjen ligge i bilen til en frivillig, og når det var to min til bussen skulle dra, hadde de enda ikke kommet fram til stasjonen! De svarte ikke på mobil, og det ble vurdert å forandre billettene, for ikke å måtte betale to ganger. De kom heldigvis, og de ble sagt hade ekstremt fort, før vi løp av gårde for å komme oss inn i bussen.

Når vi startet bussturen var jeg egentlig ganske positiv, for jeg sov faktisk en god del turen til. Det var derimot to ting som var anderledes.. ipoden var tom for batteri, og enda verre: bak meg satt det en gammel mann som snorka kraftigere enn jeg har hørt noen snorke i hele mitt liv! Klarte nesten ikke å tenke!

Deler opp til to innlegg jeg, siden vi nå kommer tilbake til Merida, og det er Karneval! =D

besoooooos a todos

Harry Potter og parkbesøk

Gikk nettopp inn på bloggstatestikkene mine, og må si jeg ble positivt overasket 😛 Til tross for at jeg har vært så utrolig dårlig til å oppdatere i det siste, går faktisk noen inn og sjekker! Men som jeg sa, kom jeg ikke til å oppdatere bare for å oppdatere, så da tar det litt tid. Det har strengt tatt ikke skjedd noe nå heller, men etter godt over to uker, fant jeg ut at nå fikk jeg se om jeg kom på noe.

Jeg og Romain dro på kosert med Alex Syntec =D

Jeg har enda ferie, selv om det nærmer seg veldig at skolen begynner. Neste mandag blir det fullt kjør igjen! … iallefall to dager 😛 hehe.. onsdag neste uke skal jeg nemlig ENDELIG få se noe annet enn Merida og litt av det rundt. Jeg skal til Chiapas. Det er en stat lengere sør, nærmere bestemt 16 timer unna i buss.. men jeg tenker at når jeg klarer å kjøre til sørlandet med mamma og peter, eller enda trangere med familien til pappa, på 10 timer, da kan jo ikke 16 timer i en buss være sååå ille? Prøver å se det positive i det iallefall 😛 Jeg har jo Harry Potter på spansk og kose meg med.

Men jo, jeg trodde ikke jeg kom til å si det, men jeg gleeder meg til skolen begynner nå. Jeg regna ut nå nettopp at med denne uka, blir det 9 ferieuker! Så er det enda en uke til karnevalet i Merida, som jeg går glipp av… store deler iallefall, pga. chiapas, og en uke til til påske. Jeg føler de har mer ferie her enn i norge altså…

Også til hva jeg har gjort siste ukene… herregud, mer eller mindre ingenting!

Jeg har vært litt turist, og dratt til et par museer, og en kunstutstilling (ja, jeg er veldig kulturell) med Salvador Dali. Han er foresten ganske stor, så var litt gøy, og må si jeg likte en del av bildene også. Ellers er det fester i helgene, og veldig mange kvelder med Romain i ukedagene. Problemet er at siden alle de andre skole har starta opp, til og med universitetet på skolen min, skjer det ikke så mye på ukerdagene. Jeg aner virkelig ikke hvordan det hadde gått om jeg ikke hadde hatt Romain her. Aktivitet nummer 1 er å dra til parken som er 10 min unna huset mitt.

En av mange formiddager i parken fant jeg ut det var veldig lenge siden jeg hadde klatra i trær. Va!

På lørdag dro Romain til Monterrey, og skal også videre til Zacatecas og en annen by jeg aldri husker navnet på. Jeg prøvde å få være med på denne turen, men det gikk ikke familien med på… 17 år gamle norske jenter på tur nord i Mexico alene med en gutt, var de ikke helt fan av. Egentlig veldig kjipt, men jaja, man får jo ikke alt. De pengene spart iallefall 😛

I går hadde jeg migrene for andre gang i Mexico, var egentlig skikkelig kjipt, men trøste meg med at to ganger på 5 måneder er myyye bedre enn det pleier å være i Norge, så sånn sett er jeg glad =)

EN ting som er litt stort som har skjedd, og jeg har glemt å fortelle om, er at jeg har fått mitt eget rom her nå! Storebror Cuxo har dratt til Spania for å studere et halvt år, så da fikk jeg rommet hans. Det vil også si eget bad, og walk-in-closet. HERLIG! Eneste kjipe er at det trådløse internettet ikke rekker bort, så jeg kan ikke sitte i senga med pc’en. Men det er jo bare enda en grunn til å lese mer i Harry Potter! 😀
Men det er rart hvor stor pris jeg setter på det nå. Det å kunne gå inn på et rom, der duu bestemmer helt hvor du skal ha tingene dine, uten mas fra søstre som ikke er fornøyd med ditt og datt, det er herlig det!

Idag skulle jeg egentlig på cafe med ei venninne (nei, det er ikke som i Trondheim:P), men likevel veldig koselig. Hjelper veldig at det er Starbucks =D Skjønner virkelig ikke hvorfor det ikke har kommet til Norge enda… men nå føler hun seg dårig, så ser ut som det ikke blir noe av : /

Jaja, enda en ettermiddag med tv og Harry Potter 😛 Er egentlig ganske herlig da ^^

Håper dere ikke sliter dere helt ut av stress der hjemme i Norge

Sender dere alle varme tanker, Ida

Dagene går

og nå var det blitt rimelig lenge siden jeg hadde oppdater på bloggen ja… sorry folks

Så hva har jeg gjort i det siste? Egentlig rimelig lite 😛 Det er ferie, men det er det ikke for de andre skolene, så er ikke mye som skjer om kveldene på hverdagene utenom det man finner på selv. Har vært veldig mye med Romain, som bor veldig nærme, er virkelig utrolig glad for at han er her. Mange på skolen har reist bort for ferien, mens andre tar ekstra klasser for å stå i fag de egentlig strøyk i. Resten av skolene er inn i eksamensperioder, å de hører jeg ikke mye fra.

En av første dagene denne måneden var jeg i min første quince-años. Altså 15 års bursdag. Er en rimlig stor greie, og ganske overdrevent. Jeg hadde f.eks. aldri møtt jenta det dreide seg om, men ble invitert 😛 Det er snakk om utrolig mange inviterte, stooor rosa gallakjole til bursdagsbarnet, og andre antrekk til forskjellige danseoppvisninger. Rommet var ellers ganske rosa, og det føltes litt som en blanding av konfirmasjon og dåp.

Jeg har virkelig ellers ikke gjort nooe spennende. Dratt ut, brukt aalt for mye penger på kino og resturanter, men det er jo så god mat.. sett utrolig mange filmer, den siste i går «sin nombre» (uten navn), var utrolig bra. Mexicansk film som viser noen sider av mexico som jeg til tross for at vet finnes, har klart å unngå å kjenne til på nært hold.

En dag dro jeg til noen ruiner med familien, det var utroig fint, og koselig å gjøre noe med hele familien sammen, så travle som de er skjer jo ikke det såå ofte, hvis man ser bort i fra hver gang vi drar til kirka.

Har enda en måned ferie igjen, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre med all den tida. Men det går nok sikkert bra ^^ Ferie er herlig. Ja, jeg har foresten lest Harry Potter 1 på spansk! Også skal jeg 5 dager til Chiapas, som hadde gjort meg rent overlykkelig, utenom at deter de samme dagene som det er karnaval er i byen. Det er en stor greie, og et av de viktigste i Mexico.. utrolig kjipt å gå glipp av, men så er denne turen sånn obigatorisk med AFS, så vet ikke helt hva som skjer. Meeen, det blir vel bra

Hvis jeg ikke oppdaterer på enda en stund, er det rett og slett fordi de ikke har skjedd noe de er verdt å skrive om 😛

Når jeg er høy selv sammen med de fra europa..

Bursdagsbarnet skulle danse med alle guttene hun kjente, her i den første, med far

Gøøøøy 😀

Ja! En siste ting jeg kom på! Om en uke har jeg et eget rom her!! Storebror skal dra til spania for å studere et halvt år, så da tar jeg over rommet hans.. herlighet, kommer til å bli utroooolig rart! Men gleder meg, skal nok sette pris på det nå tenker jeg ^^

Men idag er det fredag, så er jeg heldig blir det en seen kveld 😀