Chiapasss

Ja, da gikk det to uker til da!

Men nå har det i det minste skjedd litt!

Forige mandag starta jeg på med skole igjen. Det varte derimot ikke lenge, da jeg dro til Chiapas onsdag kveld. Etter 13 lange timer i buss på svingete veier kom vi endelig fram til San Cristobal de las Casas torsdag morgen. Grunnen for reisen var at alle studenter midt i utvekslingsåret sitt skal dra på en camp for å snakke om året osv. Det skjer vanligvis bare med lokallaget, men siden vi bare er 5 personer, fant de ut at det ble bedre om de sendte oss til Chiapas, noe som var helt greit for meg.

Etter å vente en time på at en av de frivillige endelig møtte opp, gikk vi gjennom halve byen for å komme fram til et sted vi kunne legge fra oss bagasjen. Så spiste vi frokost og dro litt rundt i byen. Vi var blitt tildelt vertsfamilier for den første natta, og menst en etter en ble hentet satt jeg igjen og ventet. Vertsbroren min satt nemlig fast i en annen by for å hente studenter der. Dert var derimot helt verdt  det å vente, for når han dukka opp var det med de andre studentene, deribland katrine fra Norge! Gjett om jeg ble emosjonell av å snakk norsk face-to-face med noen! Herlighet, føltes helt sinnsykt rart… kan også legge til at vi ved andre anledninger de neste dagene snakket på spansk, til og med når vi var alene x)

Om kvelden fikk vi endelig samla oss alle studentene. Vi dro til en bar og prata og kosa oss til klokka ble 12, og afs-lederen fant ut vi måtte dra hjem. En av tingene som er spesielt med afs i Chiapas er vel at alle er så sinnsykt ung. Den eldste er 23 år, og resten 18-20 år! Så vertsbroren min spurte meg og søstra mi (fra Belgia) om vi egentlig hadde lyst til å dra hjem. Det hadde vi selvsagt ikke. Så da ble det tacos med tre afs-gutter, etterfulgt av å danse salsa. Og herregud, jeg har aaaldri hatt det så gøy mens jeg har danset før!! De var så flinke, at de liksom fikk meg til å bli flink Åh, tror aldri de kommer til å bli det samme å danse igjen

Herregud, det var godt å snakke norsk igjen Katrine!

Tidlig neste morgen dro vi til et sted som heter El chiflon. Det er et type hytte/hotell-område bygget pga. noen helt fantastiske fosser, og “blått vann”. Her ble vi to dager, der dagene fra tidlig av ble fyllt med afs-relaterte oppgaver, for å gå over til dansing og bål om kveldene. Vi fikk selvsagt også tid til å dra opp alle trappene for å komme til den øverste delen av fossen. Noe jeg fysisk sett nesten ikke følte meg kapabel til Det var iallefall veldig morsomt alt sammen!

Tidlig om morgenen søndag reiste vi tilbake til San Cris, der vi utnyttet tiden for å være turister, og sørge for at de nye bekjentskapene kom til å vare lengre. Facebook ftw! Så kom kvelden og det ble selvsagt ikke en rolig avskjed Vi hadde latt bagasjen ligge i bilen til en frivillig, og når det var to min til bussen skulle dra, hadde de enda ikke kommet fram til stasjonen! De svarte ikke på mobil, og det ble vurdert å forandre billettene, for ikke å måtte betale to ganger. De kom heldigvis, og de ble sagt hade ekstremt fort, før vi løp av gårde for å komme oss inn i bussen.

Når vi startet bussturen var jeg egentlig ganske positiv, for jeg sov faktisk en god del turen til. Det var derimot to ting som var anderledes.. ipoden var tom for batteri, og enda verre: bak meg satt det en gammel mann som snorka kraftigere enn jeg har hørt noen snorke i hele mitt liv! Klarte nesten ikke å tenke!

Deler opp til to innlegg jeg, siden vi nå kommer tilbake til Merida, og det er Karneval! =D

besoooooos a todos