UNNSKYLD for at jeg ikke har skrevet noe paa saa lang tid!!
For aa vaere aerlig hadde jeg egentlig en plan om aa bare legge fra meg bloggen naa, men naar jeg gikk inn idag og saa at folk faktisk, imponerende nok, gaar inn, fant jeg ut at jeg faar skrive litt. Jeg tror jeg skal begynne med idag, og “Jobbe” meg bakover, helle enn den andre veien, fordi det aerlig talt har skjedd sinnsykt mye..
Idag dro jeg ikke paa skolen. Vi har forskningsuke paa skolen, det er ikke ombligatorisk, utenom det hadde vi bare to timer idag, hvorav en er engelsk, som jeg ikke har (selv om jeg burde det naa som jeg har glemt saann omtrent ALT:S) saa jeg fant ut at det ikke var noen vits aa dra. De gav meg ogsaa muligheten til aa dra paa nattklubben tequila i gaar, der jeg folte at seriost hele Merida befant seg. Har aldri sett en nattklubb saa full for! Og jeg har sett dem ganske tettpakka…
Vel, kvelden i gaar ble sinnsykt morsom. Motte paa utrolig mange kjente, fikk ol, vodka, tequila og gud vet hva mer solt ut over meg, og dansa som aldri for. Tok masse bilder (noen er paa face) og kom hjem litt etter tida (klokka 2:/ ) fordi politiet stoppa for aa sjekka om sjoforen drakk (som han fakisk ikke gjorde). Saa slapp av alle sammen, jeg blir kjort trygt hjem igjen 
Idag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse. Noe som er veldig rart naar jeg egentlig ikke har gjort noe idag. Unsett, spiste almuerzo alene med bestemora mi idag. Hun bor naa fast i huset, og selv om aldri noen har forklart meg direkte hele historien, vet jeg at det er soskenkrangel mellom min far, og broren. Noe med huset til abuelita, ovs. osv. Uansett, abuelita begynte aa fortelle meg om alt sammen idag. Om hvor lyst hun egentlig hadde til aa bo i sitt eget hus, men at hun naa ikke kunne det, fordi hun ikke var i stand til aa bo alene uten at noen passer paa henne. Om krangelen mellom sonnene, og hvor fornaerma hun blir, fordi de egentlig glemmer at det er henne det er snakk om.
Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg innsaa at jeg virkelig ikke hadde noen trostende ord, utenom aa si at de begge var veldig glad i henne. Hun begynte til og med aa graate! Jeg tror aldri jeg har folt meg saa makteslos. Det var liksom ingenting jeg kunne gjore. Jeg gav henne en klem, kyssa henne paa kinnet, og saa jeg var glad i henne, men det var liksom ikke noe mer aa gjore.. Det saa heldigvis ut som om det hjalp litt 
De to ukene for det, har jeg faktisk jobba litt med skole! Hadde en god del eksamener, derav en besto i aa skrive dagbok i en uke. Det var interessant… Kunne limt det inn, men er aaaalt for aerlig, overdramatisk, for ikke aa snakke om at alt er skrevet paa spansk
Det storste jeg har gjort siden jeg skrev sist var vel ruta maya. Den store turen med AFS. Jeg hoppa over de forste to dagene, fordi det ble litt slosing av penger aa kjope flybillett til DF bare for aa besoke to steder, og ikke to veldig interessante steder. I tillegg var det bursdagen til Romain helga vi hadde dratt, og vi foretrakk begge og bli her og feire den ordentlig.
Tror aldri jeg har hatt saa panikk over en bursdagsgave for… folte liksom det virkelig maatte bli noe bra noe, naar jeg er saa glad i han, og det mest sannsyknlig blir den eneste gaven jeg faar gitt han saann paa dagen. Tilslutt ble det til at jeg dekorerte en skoeske med colage (skrives det saann? :S) og type, stikkord for aaret her. (vennskap, opplevelser, kultur osv..) ogsaa bilder som passa til. Inni dekorerte jeg ogsaa, saa laga jeg et album (HELT fra bunnen av), satt inn noen oppskrifter paa matretter fra yucatan og skrev ting til bildene. Saa kjopte jeg noen andre smaating som har noe med aaret, vaart vennskap eller yucatan aa gjore, og laga en cd. Saa ut som om han ble glad =D Haha, har aldri folt meg saa stolt over en gave for Og maa si jeg ikke skjonner at jeg ikke har laga saann for noen for…
Den helga ble super, men poolparty fredagen, og nattklubb lordag kveld. Mandag holdt vi oss hjemme, og gjorde i stand kofferten for 9 dagers reise.
Naar det kommer til reisen er det utrolig vanskelig aa si finne ord.
Masse flotte steder, noen som jeg kjente fra for, andre helt nye. Utrolig mange fine ruiner, strender og andre ting. Har lagt ut masse bilder for de som vil se
Saa var det utrolig mye tull, ekstremt mange uforsaaelige spraak, mange utrolig kule folk, og aaalt for mange alt for teite og mest av alt: buss. Har aldri for vaert innstengt paa en buss saa mange timer, var til tider goy, men mye av tiden kjedelig.
Ble veldig mye drama, da vi dro paa en nattklubb, ei norsk ei drakk seg sanselos, saann at hun enda var full i bussen dagen etter klokka 1. Vi hadde skrevet under paa aa ikke drikke, men naar vi dro ut uten lederne som brydde seg noe om det, var baade frivillige og studenter glade for en kald ol. For noen var altsaa det ikke nok. Vi dro tidlig hjem alle sammen, og jeg var rimelig pinlig berort over aa vaere norsk.
Noen tyske jenter sa ifra til lederne at det var ei full norsk jente bak i bussen, og dramaet var igang. De som hadde dratt paa nattklubben (ja, jeg var en av dem) maatte dra ut, ogsaa sjekka de alle om de kunne finne spor av alkohol naar vi pusta. Det ble til at den norsk jenta, som allerede hadde problemer, ble sendt tilbake til norge.
For min del var det kjipeste at vi dagen etter naar vi var i San Cristobal de las casas (hvor jeg hadde venner fra sist gang vi dro) ikke fikk dra ut. Hadde kjempelyst til aa dra ut aa danse salse med Temo igjen, saann at jeg enda en gang kunne innbille meg at jeg er flink i det
Det ble knyttet nye vennskap, funnet masse nye interne vitser, og alt i alt en super opplevelse.
Tror jeg egentlig hadde forventa meg litt mer av reisen, men det er vel problemet naar alle skryter i ekte mexicansk aand, om hvor fantastisk den kommer til aa bli, da blir forventningene lagt aalt for hoyt.
Ellers var det FANTASTISK aa se Julie igjen for litt over en uke siden. Hun var ute paa sin store tur hun ogsaa, og kom innom Merida en ettermiddag. Masse masse drama av mangel paa nummer, mistet mobil, mobil som ikke funka, osv. Stakkars vennene mine paa skolen som hele dagen maatte taale ei overstressa Ida, veldig bekymra for ikke faa sett igjen Juliesin. Unasett, det ordna seg til slutt, og vi var sammen i el centro 2 timer. Intenst, fantisktisk, og alt for kort. For aa herme etter saann som Julie skrev paa sin blogg: Du er god (det var det, sant? )
Ellers kan jeg ikke komme paa noe mer…
Faar panikk hver gang jeg tenker paa hvor lite tid det er igjen, selv om jeg gleder meg veldig til aa se dere alle igjen.
Lob uuu
